fredag 30. juli 2010

Progresjonsfri!

Ja dét var ordet hun brukte, legen min, da jeg skulle få vite om resultatet av siste MR-scan, som ble tatt tirsdag for tre dager siden. Det betyr at, som i mai, så var det heller ikke denne gangen spor av ondartet aktivitet i hodet mitt.  Gunnvald omtalte seg selv som et tilfelle av ”begivenhetsløs overleving”, og selv om det er noen år for tidlig for meg å tilregnes den kategorien, begynner jeg snart å føle det på samme måte :-).

Hodet var rent og fint inni, og bildene var skarpe og klare. Utrolig hva medisinen kan få til med litt hjelp fra matematikere og fysikere!

Det jeg nå har av plager, som trøtthet utover det normale, og tidvis kvalme, blir tilskrevet ettervirkninger av den behandlingen jeg har fått, både stråling og kjemikalier.  Nå skal jeg virkelig ha fri, i den betydning at jeg ikke skal ha mer behandling på lenge (kanskje aldri mer?)  Men jeg er fremdeles Kreftavdelingens ansvar, de skal passe på meg og sørge for nye MR-bilder ca hver 3. måned fremover.  Og jeg har min lege og mine kontakter på poliklinikken som jeg når som helst kan ringe til, skulle det være noe.

Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne: all honnør til Haukeland Universitetssykehus. Jeg har så godt som uten unntak alltid blitt møtt med vennlighet, kompetanse, forståelse for min situasjon, og omsorg.  At ventetid i enkelte situasjoner blir litt lenger enn beregnet, er nærmest en selvfølge i en så stor og kompleks organisasjon som HUS.

Du er fri, sa legen, fri til å reise på lang ferie, fri fra medisiner, inkludert mine kraftige helgedoser med Bactrim som jeg har måttet ta helt siden desember.  Og en melodistrofe med følgende tekst datt meg i hu:

Med undring eg ser: Eg er fri!

og sannelig om ikke verset (av Trygve Bjerkreim) fortsetter slik:

Eg skal ikkje døy, eg skal leva
med Jesus til æveleg tid.

mandag 5. juli 2010

Månedsrapport med bil

Sist var nyheten at jeg fikk tillatelse til å kjøre bil igjen.  Det har jeg nå gjort en måneds tid uten uhell av noe slag.  Til tross for mitt reduserte høydesyn har det ikke vært noe kollisjon med fugler eller UFOer, og jeg har til og med fått øye på alle trafikklys som henger der oppe.  En skikkelig forbedring av livssituasjonen!
Passelig anledning til å vise denne klassikeren, til glede for nye lesere. Ingen trenger å være i tvil om hvor riksvei 555 går:
 
Første helg i juni hadde jeg besøk av Kristin, Geir og tante Else.  Torstein og Maria var også med, så klart, og Maria hadde med denne elegante hjemmelagde sjokoladekaken, forkledd som "hvit dame":
Er hun ikke fin?  Vi hadde en flott helg med middag på Casa del Toro, og en bydag med vandring på Nordnes og besøk på Akvariet. Og Geir ble igjen et par dager etterpå slik at vi kunne jobbe litt.  Det er fremdeles mye spenning med et gammelt problem vi har sett på før. Kanskje vi kan knekke det nå, når vi begge er tilbake fra administrative stillinger for å være matematikere igjen?

Helsesituasjonen er som den har vært en stund nå: stort sett god, men jeg har ikke 100% av min normale utholdenhet. Det gir seg utslag i at jeg fort blir sliten og trøtt, og jeg tar gjerne et par smålurer i løpet av dagen.  Kvalmen er så godt som over, med unntak av et par-tre dager hver måned forbindelse med cellegiftkurene mine.  Men den håndteres greit med tabletter.

I dag har jeg startet på min månedlige femdagersbolk med cellegift.  Dette har vært planlagt helt siden jeg begynte med behandlingen i desember i fjor.  Det er den sjette og siste av de femdagerskurene som var planlagt opprinnelig (den første var i februar, ca en måned etter at strålebehandlingen sluttet), så hvis alt går bra skal jeg ikke ha flere.  Det skal taes nye MR-bilder 27. juli, og det blir spennende!  Siste jeg tok bilder (i mai) var det jo bare godt nytt.

Leikny er på tre-ukers tur til Filippinene, etter at jeg har pushet på for å få henne av gårde, og min overlege hadde sagt at det var OK.  Torstein har flyttet til hybel i byen og arbeider på Bybanen, så jeg ser ham ikke hver dag. Men jeg trives godt alene i huset, og koser meg riktig godt, både hjemme og på instituttet (der det heller ikke er så mange på jobb i disse dager :-).

Her er nærmeste bybanestopp, sett fra instituttet. Politikerne har gitt stoppet det intetsigende navnet "Nygård", når "Autogården" ville vært mye mer presist og betydd noe for folk flest.
Sist helg var Torstein og jeg i Dyrkolbotn for å være med på feiring av Aashilds 70-årsdag.  Hyggelig opphold, hyggelige slektninger, og fint å merke at jeg kunne kjøre begge veier uten noen problemer.  Jeg var lys våken hele tiden på veien.  Og cruisekontrollen sitter i fingrene som før!

Her er to av Aashilds brødre, Bjarne og Torstein:

Riktig god sommer til alle lesere med disse bildene fra Botnavatnet :-)  Dyrkolbotn Fjellstove er godt forspent med farkoster:

Andrea er klar til dyst:
Det gjøres klar til padletur:
Tre kanoer og en robåt ble brukt.