torsdag 20. oktober 2011

... ikke helt problemfri!

Advarsel: dette oppslaget handler ikke om kreft.

Som nevnt skulle jeg utredes nærmere med hensyn til nyrefunksjonen. Det startet med ultralyd av nyrene i går morges, det ene fulgte det andre, og det endte med at jeg ble innlagt. Jeg skal ikke gå i detaljer, la det være nok å nevne at pasientgruppen her på avdelingen er sterkt dominert av eldre herrer, som meg selv :-) Jeg er blitt påmontert en innretning som skal lette trykket bl. a. i nyrene, slik at de får summet seg til å gjøre jobben sin skikkelig. Jeg forblir innlagt til i morgen, men føler meg allerede bedre når det gjelder trøtthet og appetitt, og selv om annet ubehag er kommet til (se over) er jeg optimistisk med sikte på at man har truffet den riktige behandling for denne diagnosen, som i grunnen er en gammel kjenning, helt urelatert til hjernesvulsten. Sistnevnte ser ut til å holde seg godt i ro: stadig progresjonsfri! Hvis alt går etter planen, kommer jeg hjem i morgen, men for øyeblikket er det trygt og godt å være her på HUS. Jeg skal bære innretningen i fire uker, og deretter blir det etter alt å dømme en liten operasjon.

Addendum, lørdag 22.10; Det tar nok noe lenger tid, og jeg er fremdeles innlagt på HUS. Det går bedre. men bare langsomt, så jeg få være tålmodig en stund til. Men her på avdelingen er jeg i trygge hender, med koselige romfeller, så det skal gå bra.

[Mandag 31. oktober]  Jeg har nå vært hjemme en ukes tid, og er tilbake i fullt arbeid.  Kjenner meg piggere nå enn på månedsvis :-)

fredag 14. oktober 2011

Fremdeles progresjonsfri, men ...

Legen var meget fornøyd med de siste MR-bildene, jeg var å betrakte som en perfekt pasient, fikk jeg inntrykk av. Da jeg likevel ga uttrykk for at jeg ofte følte meg unormalt trøtt, lot hun meg ta en del blodprøver etter selve kontrolltimen, på vei ut (i tillegg til at jeg hadde avlagt den vanlige prøven en time før legetimen). Og senere på dagen ringte hun meg og fortalte at hun var bekymret for enkelte andre funksjoner, ikke direkte relatert til "sykdommen", som hun uttrykte det. Hun ønsket å få utredet disse andre funksjonene, spesielt nyrefunksjonen, så jeg skal antakelig tilbake til Haukeland med det første, for ytterligere undersøkelser.

torsdag 4. august 2011

Stor sorg og stor glede

Jeg velger å bryte min sedvane med bare å skrive hver gang jeg har vært til kontroll, først og fremst fordi min almentilstand nå viser god bedring!  Men først:

Stor sorg

Ingen kan være i tvil om at hendelsen i Oslo og på Utøya 22. juli var forferdelig. Her er et par bilder som Leikny har tatt fra Oslo noen dager etter.  (Leikny har forresten tatt alle bildene og de to filmene(!) i denne bloggposten.  Som alltid i denne bloggen: klikk på et bilde for å se det i full størrelse.)


Dette er ikke en politisk blogg, snarere tvert imot, så jeg nøyer meg med noen få setninger i sakens anledning:  Nå er det om å gjøre å forsvare demokratiet og ikke minst ytringsfriheten, som lett kan komme i skvis av "meningspolitiet". Det skal stadig være rom for "politisk ukorrekte" ytringer! Skjær ikke alle på høyresiden over én kam! Jeg vil ha meg frabedt å bli assossiert med gjerningsmannen, selv om jeg er kristen, og ikke i ett og alt deler venstresidens syn på innvandrings- og integreringspolitikk, for eksempel. Det samme må få gjelde andre personer, mer skriveføre og debattsterke enn meg, uansett hva slags standpunkt de ellers måtte forfekte.  Det er volden som må bekjempes; meninger bør møtes med argumenter, ikke sensur.

Nok av det. Tigerstaden er i sorg:



Stor glede!

Jeg har, kanskje mot min egen forventning, klart å gjennomføre sommerens store prosjekt, nemlig å ta del i 100-årsjubileet for familiehytten på Lavlia. Med reisen varte det hele fra onsdag til og med mandag. Den største utfordringen var å skulle kjøre bil helt til Hamar og tilbake igjen, for meg som (etter operasjonen) aldri har kjørt lenger enn til Dyrkolbotn.

Leikny tok som alltid bilder underveis, her et skikkelig blinkskudd:

 

Mange vil kjenne igjen dette partiet fra Lærdalstunellen:


Og hva med denne klassikeren fra EU-kampen i 1994, et udødelig kunstverk som eierne (i Vang i Valdres) heldigvis tar godt vare på:

 

Leikny, Torstein og Maria var med på turen. For å gjøre "stuntet" mer overkommelig, valgte vi å overnatte underveis, og valget falt på Munkekroen i Valdres, et sted vi kjente fra tidligere (ca fem år siden). Vertskapet, Maria og Peter, tok imot oss med entusiasme og gjenkjennelse som virkelig varmet.

 
Etter en god middag, en god natts søvn og en fortreffelig frokost, gikk det helt fint å komme seg til Hamar dagen etter, via Dokka, Gjøvik og Mjøsbrua. Ungdommene ble avlevert på hytta på Lavlia i Vangsåsen, mens Leikny og jeg fikk overnatte på Hol, familiegården nede i bygda, der min mor vokste opp og min fetter Helge er bonde:

 

Ved siden av potetene dyrker han blomkål i store mengder, og folkene holdt på med innhøstingen:

video



Hol med litt av blomkålåkeren!


Et glimt fra potetsorteringen:

video

Det tradisjonelle hummermåltidet fant sted utendørs i det fine været, dagen før selve "Lavliaden" som markerte 100-årsjubileet.


Litt allsang samme kveld. Bålet på peisen og Kjetil med gitaren falt utenfor dette bildet:


Lavlia er en gammel setervoll omgitt av skog, mo og myr, som her:



Og så selve jubileumslavliaden, som denne gang samlet mer enn 40 personer på "lykkja".  Noen av dem bodde på sine egne hytter i nærheten.  Som det fremgår av bildet, har en viss oppussing funnet sted i løpet av de 100 årene!  Taktekkingen og pipa, kledningen, verandaen og skålen er skiftet ut de siste 25-30 år, og i år er alle vinduene i hele hytta er nettopp skiftet, etter en raus gave fra tante Else og onkel Per.



Eggerøre, spekemat og salat ble servert på kjøkkenet:

 

Det ble ikke hull-i-ett denne sommeren på meg; Kjetil vant Lavligolfen med hull-i-to.  "Hullet" kan skimtes til venstre for døråpningen i skålen.  Lavlihytta til venstre.
Andre øvelser i de XXVI-te lavliadiske leker var kurong, pilkast, ringspill og elveløp. Den tradisjonelle krokketkonkurransen er svært plass- og tidkrevende, og ble avlyst denne gangen fordi lykkja var full av folk.



Tante Else og Janne i solveggen mot verandaen:

Geir lærer Rasmus å fotografere:

Balansen er ikke som før, og jeg turde ikke våge meg opp på de høyeste styltene (det gjorde Rolf), men nøyde meg med disse.


Åse fant multer:


Presidenten i ILC leser resultatlistene. "The best Lavliadic games ever."


Fra Kveådammen, alltid et takknemlig motiv:

 
 



Før vi vendte nesen hjemover igjen, en lett sommermiddag på Hol, med masse blomkål!


Hjertelig takk til Turid og Helge, som lot oss få overnatte tre netter.  Jeg har vært regelmessig på Hol siden jeg var baby (da mormor og morfar levde), så jeg kjenner meg som hjemme der.  Gjestfriheten er heldigvis den samme nå!

Hjemveien gikk også over to dager, med middag og overnatting på Munkekroen. Men denne gangen kjørte vi Fagernes-Gol og Hardangervidda, Brimnes-Bruravik-fergen, og derfra til Voss og hjem. Her helleristningene vest for Dokka:


Ungdommene våre :-)

 

Vel hjemme rakk vi så vidt et lite bursdagsbesøk hos Nada, men da var sjåføren nokså trøtt og fikk ligge på sofaen :-)

Når jeg så avslutningsvis legger til at Geir og jeg har hatt et viktig gjennombrudd i matematikken vår, er det kanskje ikke vanskelig å forstå at jeg ønsket å blogge litt igjen!  Men enda viktigere er det at jeg er blitt mer utholdende enn jeg har vært det siste halvåret (selv om jeg har vært godt sliten et par dager etter turen).

Neste MR er i september, tror jeg, med kontrolltime i oktober.

Flere av Leiknys bilder fra turen ligger på Picasa.

fredag 10. juni 2011

Fremdeles progresjonsfri!

Jeg har nettopp fått resultatene av forrige ukes MRI: alt ser bra ut nå også. Jeg har fremdeles litt overdreven trøtthet enkelte dager, men jeg kan leve med det.  Sitter nå i Atriet og oppdaterer bloggen i full fart, for dette var gode nyheter.  Jeg tar ingenting for gitt, og er takknemlig for hver positiv beskjed jeg får, og for at jeg stadig blir kontrollert.  Takk også til Rolf for god og hyggelig lunsj!  Neste MR blir i slutten av september, med legetimen i oktober. Før det er det lite trolig at bloggen blir oppdatert.  Riktig god sommer!

søndag 13. mars 2011

60 og optimist!

Det blir ikke mye blogging nå når jeg bare er inne til rutinemessig MR hver tredje måned.  Men det har jeg altså nå vært, og dessuten til EEG-undersøkelse.  Stor er min glede over å kunne fortelle at ingen av de to undersøkelser har gitt noen grunn til bekymring!  Legen har nå til og med begynt å ta ord som "langtidsoverlevelse" i sin munn, vi satser nå på at jeg skal blir en "langtidsoverlevende".  Disse ordene falt på fredag, og i går lørdag fylte jeg 60 år.  Snakk om bursdagsgave!

Lørdagen ble fylt av 60-årsfeiringen, som fant sted i Askøy Misjonskirke.  Leikny hadde planlagt og ordnet og lagt til rette, og vi fikk hjelp av Kristin til å dekke på og pynte på fredag, og hjelp fra Kjetil og Frøydis til å rydde og vaske lokalet i dag, søndag formiddag.  Torstein ledet festen på forbilledlig vis. Her sitter jeg mellom mine to sønner Torstein og Kjetil (og Sjur til venstre, Signhild til høyre. Hilde og Tage med ryggen til, og Helge skjult ved vinduet):

Min eneste oppgave har vært å invitere gjester, og det var jo en hyggelig oppgave (men ikke helt enkel, pga plassbegrensning).  Etter at invitasjoner og purringer var gått ut, og avbud og forfall var kommet inn, ble det til slutt et selskap på 58 personer, som passet akkurat til lokalets kapasitet :-)  Ekstra hyggelig var det at i tillegg til Kjetil og Frøydis, og Kristin og Harald med sine fulle familier (4 hver), onkel Per og tante Else, så mange som fem fettere og tre kusiner, de aller fleste av dem med ektefelle, hadde funnet veien til Askøy langveisfra, noen så langt unna som Fredrikstad og Hamar.  Det satte jeg voldsomt stor pris på. Likeså med andre langveisfarende, med tildels strabasiøse reiser: Berly, Inger Helen og Tove. Men festen ville ikke vært den samme uten også de "kortreiste" gjestene, fra Askøy, Bergen og ikke minst Dyrkolbotn.  Det var flott for meg å ha gjester fra mange ulike kanter, gjester som kanskje ikke kjente hverandre noe særlig i forveien.  "Dere er folka mine", sa jeg til avslutning, og mente det av hjertet.  Verdifullt for meg at dere som var der fikk se andre viktige personer i mitt liv.

Til alle festdeltakere, sangere, musikanter og talere (stort overlapp her :-), og til alle andre som har sendt meg lykkønskninger og hilsener, kan jeg bare uttrykke min store takknemlighet.

Neste MR blir formodentlig tidlig i juni.  Hvis jeg ikke blogger noe mer før den tid, bør det tolkes dithen at alt går bra med meg :-)  Jeg er i full jobb, man jeg har fremdeles ikke min fulle styrke.  Først og fremst arter det seg ved at jeg blir fortere sliten enn i gamle dager, og er temmelig trøtt særlig om morgenen.
Jeg har undervisningsfri dette semestret, hvilket jeg setter pris på, men jeg gleder meg til høsten, da jeg tar sikte på å undervise igjen.