Svært syk

Stein Arild er nå svært syk.
Han ligger i sykehusseng hjemme i stua vår og klarer stort sett bare hviske bittelitt, og det er kona som skriver også dette innlegget.

Forrige rapport ble skrevet 1. desember, og etter det har han vært
- 1 liten uke hjemme  med store delvise lammelser i venstre side, slik at jeg bare med svært store anstrengelser klarte geleide/støtte ham inn i stua eller inn på badet. Det var heldigvis kommet en sykehusseng i hus uka før, og uten den hadde denne uka ikke gått for min rygg. Vi visste jo at slike lammelser var å forvente, for han hadde jo hatt det slik et par ganger før, men da bare av 2-3 dagers varighet.
- 2 uker på korttidsopphold på Lambertseter sykehjem. Der fikk han en god romkamerat, også han professor i rullestol, mens jeg fikk fylt leiligheten hjemme med diverse hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen.
- 2 dager på Radiumhospitalet, der han fikk vite at cellegiften ikke syntes ha noen virkning. Svulsten hadde vokst, og der var blødninger i hodet i tillegg. All kurativ behandling ble derfor avsluttet, bare dempende/lindrende behandling ble videreført.
- 2 ukers jule-, nyttårs, og bursdagsopphold hjemme
- 2 ukers opphold på Hospice Lovisenberg (en sykehusavdeling for kreftpasienter i sluttfasen)
- 1 uke hjemme, hvor han altså fremdeles er

På Lambertseter sykehjem klarte han enkelte dager å gå 10-20 m med en prekestol:

Men stort sett har han vært sengeliggende de siste 2 mnd:

Her er det kommet julehilsen fra Dyrkolbotn! I den uåpnede pakken.

Familiebesøk - her demonstrerer to onkelbarn den nye hjelpemiddelsentralstolen:

Tante Else - en elsket gjest ved sykesenga:

Julaften med nærmeste familien på formiddagsgrøt:

Svigermor (mamsen) kom 23. desember og har etter det vært hos oss hele tiden Stein Arild har vært hjemme, vi kunne ikke klart det uten hennes hjelp:

Ekstra stas de dagene han klarte sitte oppreist i rullestolen sin ved bordet.

I starten bodde han på største soverommet, men var som oftest i stua flere timer hver dag.

Det var stor stas at han ble i form til å delta på to familiefester først i januar. Først et søskenbarntreff på Strømmesida, og dagen etter feiret vi min 50-årsdag; her synger vi velkomstsangen sammen med to av mine kusiner. Senere holdt Stein Arild tale til meg. Han hadde ligget og diktet og memorert både sang og tale, for skriveevnen var nå forsvunnet. Men ord og innhold har han fremdeles kontroll på.

Her kommer Stein Arild hjem etter to uker på Lovisenberg onsdag for en uke siden

Nå bor han i stua, med hjemmesykepleiere på tre daglige besøk

- og mange andre besøk også :)

Det er jo en hurtigvoksende svulst dette, og utviklingen har gått fort nedover i det siste. Vi får masse hjelp fra hjemmesykepleien, og de to siste døgna har "Franciskushjelpen" også kommet sterkt på banen. Det er en katolsk organisasjon med hovedformål å hjelpe kreftpasienter å bo hjemme helt til det siste. I går monterte de en smertepumpe på Stein Arilds mage, og en dame derfra satt  nattevakt på ham i natt, hjemme hos oss. Jeg venter dem igjen også kommende natt. De tenker å være her ca annenhver natt fremover.

Smertepumpen har vært effektiv, jeg tror ikke Stein Arild har særlig mye vondt nå. Han var jo blitt lovet at denne krefttypen ikke er beheftet med særlig mye smerter, og de som kommer, skal man klare å eliminere. Det er hodet og faktisk hoftene som har voldt ham størst problemer, men med tabletter og nå morfinmaskin har han ikke lidd svært mye, skjønt han har vært en del plaget innimellom. Skuldrene og nakken begynner også å bli slitne etter all ligginga siste månedene.
Venstre sida er nå helt lam, og han sover nesten hele tida.

Men sitt fine vesen og sin gode replikk har han hatt helt til nå.
I dag var der f.eks en liten misforståelse mellom meg og min mor der vi sto på hver side av senga hans og snudde og stelte på ham. Da sa han forsonende til meg: "Bare gjør som mamsen sier. La henne bestemme du!" Han fikk nok ikke med seg hva misforståelsen gikk ut på, bare at der var noe som ikke var fullstendig harmonisk. Og sånn kan man ikke ha det!

Ellers er familien her mye nå, til stor glede for Stein Arild.