fredag 19. februar 2010

Long time no blog

Det er gått nesten en måned siden forrige bloggstykke.  Som jeg annonserte i forveien, skal det ikke gi noen grunn til bekymring. "No news is good news" gjelder i dette tilfellet.  Nå har det imidlertid vært en viss utvikling på behandlingsfronten, og jeg kan i dag fortelle om dette, men først et lite avsnitt med tilbakeblikk på hele den forgangne måneden, spesielt frem til 11.2.

Som jeg nevnte sist skulle mitt inntak av Dexamethasone nedtrappes langsomt og gradvis etter at strålebehandlingen tok slutt, over en fire ukers periode. Om det skyldes de lavere doser av Dexamethasone eller ettervirkning av strålebehandlingen vet jeg ikke, men jeg har observert en større grad av trøtthet i tiden etter strålingen enn før, iallfall sammenliknet med før nyttår.  Dette har ikke vært til hinder for at jeg har vært på instituttet de fleste dager, og holdt mine forelesninger etter planen.  Men det har gitt meg en pekepinn om at behandlingen jeg har fått kan ha bivirkninger i en viss tid etterpå.

Vi spoler frem til fredag 12.2, da vi skulle til legetime hos min ansvarlige overlege på Kreftavdelingen. Ikke den vanlige pasienttransporten nå lenger, vi er isteden henvist til offentlig transport. Mens vi ventet på bussen fikk vi en blid medpassasjer, som viste seg å være fotograf, til å knipse oss:

Vi kom til Haukeland i god tid. Før legetimen tok denne bioingeniøren blodprøver av meg:
 
Etter legetimen ble det et hyggelig gjensyn med Odd Fellow i Atriet:
 
Like god servering som før i tiden!
 

Byråkratiet er blitt lettere nå som jeg har fått frikort fra NAV, men jeg har likevel behov for å organisere papirene. Her er det ny sykmelding og dagens resepter fra legen som inspiseres:
 
Og så til apoteket på HUS, som hadde alt på lager, og jeg fikk all medisinen uten å betale noe, siden jeg, som nevnt, har frikort! Og det er bra, for cellegiften min koster flesk, har vi funnet ut :-)
Fra legetimen er det å fortelle at jeg nå skal ha to tremåneders Temodal-kurer, der hver slik kur består i å ta 400 mg Temodal daglig i 5 dager, deretter fri i 23 dager, så på'n igjen med 5 dager, fri 23 dager osv. tilsammen tre slike 28-dagers sykler.   (Til sammenlikning tok jeg ca 155mg daglig i 44 dager på rad i forbindelse med strålingen.)

Etter den første tremånederskuren skal det tas MR-bilder for å kontrollere utviklingen, og deretter også antakelig ny MR-undersøkelse hver 3. måned.

Den første Temodalkuren har nå funnet sted, mandag-fredag denne uken.  I skrivende stund er det omtrent en time siden jeg tok mine siste 400 mg Temodal, i denne omgang. Og det betyr mat!  Jeg skal nemlig faste to timer før pillene spises og en time etter, så jeg ser frem til et måltid nå.

Om kuren kan jeg fortelle at det gikk meget bra i starten.  Legen insisterte på full sykmelding hele denne uken, min aktive sykmelding trer i kraft igjen på mandag 22.2.  Men hun gav meg eksplisitt tillatelse til å være med på en lunsj som instituttet arrangerte tirsdag 16.2 for å markere min avgang som instituttleder.  Og det er jeg glad for; det gikk helt utmerket for meg, og var også usedvanlig hyggelig.  Sjelden har jeg hørt så mange gode ord sagt om meg selv, og det er nesten slik at jeg selv ble overbevist om at jeg hadde gjort en god jobb som instituttleder!  Mange taler, blomster og gaver, og til og med en praktfull fremførelse av en cellosonate (av Brahms?), ved Morten og Siri Nome. Øystein kjørte meg hjem, heldigvis, ellers hadde jeg ikke klart å få med meg alle gavene. Hjertelig takk alle sammen!

Samme kveld hadde jeg sjakkurs i Misjonskirken.  Disse sjakkveldene på tirsdager startet vi opp i fjor høst, men det har ligget nede siden sent i oktober pga sykehistorien min.  Veldig kjekt å kunne møtes igjen, og nå har jeg holdt oppe to tirsdager allerede.

Så det gikk altså meget bra i starten av uken, jeg følte meg i rimelig fin form.  Men de siste tre dagene (onsdag-fredag) har jeg vært mye trøtt.  Selv om jeg har gått til Kleppestø to av dagene, har jeg måttet ta buss hjem, og blitt meget sliten i bena.  Trøttheten går ofte i spann med en viss tendens til kvalme, og selv om jeg tar mine Ondansetron (=Zofran) er det ikke helt fritt for at kvalmen banker på av og til.

Det blir spennende å se hvor lenge trøttheten og kvalmen vedvarer nå som jeg altså skal ha 23 dager helt fri fra Temodal.  La meg være optimist og gjette på tre dager, slik at jeg er fit for fight igjen på tirsdag!  Det vil jeg trenge, både for forelesningen i algebraisk geometri og kveldssjakken.

Til slutt noen bilder fra i dag, av noen av blomstene som avtroppende instituttleder fikk på tirsdag:


Samt et lite glimt av et av de stedene vi har samlet ved (under terrassen).  Det vokser mye trær på tomten vår, og vi har mer enn nok arbeid med å holde det ryddig.  Men denne vinteren har det kommet godt med å ha en god Jøtul-ovn i stuen og et rikelig lager av ved!