Kjære dere som selv er rammet!

Rett som det er får jeg epost fra kreftrammede eller deres pårørende som har kommet over denne bloggen ved å google på ord og begreper knyttet til sykdommen og behandlingen.  Det er mange skjebner jeg får innblikk i på denne måten, preget av den alvorlige sykdommen så klart.  Alle slike kontakter jeg får er en stor rikdom, og inspirerer meg til å fortsette, selv om jeg ikke blogger så mye lenger nå, naturlig nok.

Det som varmer meg ekstra godt, er at de som skriver til meg –uten unntak– uttrykker takknemlighet over å ha funnet sykebloggen.  Noen er blitt gode venner for livet.  Jeg vil nå bruke denne anledningen til å takke dere alle sammen, for at jeg har fått lov til å ta del i deres sykehistorie, og ikke bare min egen (som jo i bunn og grunn er en solskinnshistorie, når alt kommer til alt).

Ser bra ut

Jeg ble MR-"fotografert" 1. august, og var på kontrolltime hos min lege 3. august.  Det ser bra ut ved første øyekast, som vanlig, men denne gangen var det mot normalt et ørlite forbehold om at ekspertene på billedtolkning ikke hadde rukket å analysere alt enda.  Vanligvis går det en uke fra MR blir tatt til kontrolltimen, og legens strålende smil: "Jeg er veldig fornøyd".  Jeg får bare anta at når jeg i dagene etterpå ikke har fått telefon om det motsatte, er jeg fremdeles progresjonsfri, som det heter.

Sjakk-NM forløp etter planen, og jeg nådde mitt mål om å komme over midten i min gruppe, og med 5 seire og 4 tap holdt det til 7. plass (av 24 deltakere) i klasse Senior B.  Neste år kolliderer landsturneringen med Torstein og Marias bryllup, så da må jeg nok stå over.  Men sjakken vil jeg fortsette med; det skal hjelpe godt mot aldersdemens, sies det.  Og det vil nok trengs!  Her traff jeg en gammel skolekamerat, Ole Christian Moen, som vant mesterklassen.

 

Her er barnebarn Vanja, drøyt halvåret gammel.  Fantastisk våken og klar liten jente, som åpenbart slekter på farfar :-)

Neste kontrolltime er 9. november, treårsdagen for operasjonen.