60 og optimist!

Det blir ikke mye blogging nå når jeg bare er inne til rutinemessig MR hver tredje måned.  Men det har jeg altså nå vært, og dessuten til EEG-undersøkelse.  Stor er min glede over å kunne fortelle at ingen av de to undersøkelser har gitt noen grunn til bekymring!  Legen har nå til og med begynt å ta ord som "langtidsoverlevelse" i sin munn, vi satser nå på at jeg skal blir en "langtidsoverlevende".  Disse ordene falt på fredag, og i går lørdag fylte jeg 60 år.  Snakk om bursdagsgave!

Lørdagen ble fylt av 60-årsfeiringen, som fant sted i Askøy Misjonskirke.  Leikny hadde planlagt og ordnet og lagt til rette, og vi fikk hjelp av Kristin til å dekke på og pynte på fredag, og hjelp fra Kjetil og Frøydis til å rydde og vaske lokalet i dag, søndag formiddag.  Torstein ledet festen på forbilledlig vis. Her sitter jeg mellom mine to sønner Torstein og Kjetil (og Sjur til venstre, Signhild til høyre. Hilde og Tage med ryggen til, og Helge skjult ved vinduet):

Min eneste oppgave har vært å invitere gjester, og det var jo en hyggelig oppgave (men ikke helt enkel, pga plassbegrensning).  Etter at invitasjoner og purringer var gått ut, og avbud og forfall var kommet inn, ble det til slutt et selskap på 58 personer, som passet akkurat til lokalets kapasitet :-)  Ekstra hyggelig var det at i tillegg til Kjetil og Frøydis, og Kristin og Harald med sine fulle familier (4 hver), onkel Per og tante Else, så mange som fem fettere og tre kusiner, de aller fleste av dem med ektefelle, hadde funnet veien til Askøy langveisfra, noen så langt unna som Fredrikstad og Hamar.  Det satte jeg voldsomt stor pris på. Likeså med andre langveisfarende, med tildels strabasiøse reiser: Berly, Inger Helen og Tove. Men festen ville ikke vært den samme uten også de "kortreiste" gjestene, fra Askøy, Bergen og ikke minst Dyrkolbotn.  Det var flott for meg å ha gjester fra mange ulike kanter, gjester som kanskje ikke kjente hverandre noe særlig i forveien.  "Dere er folka mine", sa jeg til avslutning, og mente det av hjertet.  Verdifullt for meg at dere som var der fikk se andre viktige personer i mitt liv.

Til alle festdeltakere, sangere, musikanter og talere (stort overlapp her :-), og til alle andre som har sendt meg lykkønskninger og hilsener, kan jeg bare uttrykke min store takknemlighet.

Neste MR blir formodentlig tidlig i juni.  Hvis jeg ikke blogger noe mer før den tid, bør det tolkes dithen at alt går bra med meg :-)  Jeg er i full jobb, man jeg har fremdeles ikke min fulle styrke.  Først og fremst arter det seg ved at jeg blir fortere sliten enn i gamle dager, og er temmelig trøtt særlig om morgenen.
Jeg har undervisningsfri dette semestret, hvilket jeg setter pris på, men jeg gleder meg til høsten, da jeg tar sikte på å undervise igjen.