Flyttet!

Som forhåndsannonsert til det kjedsommelige, har vi nå faktisk flyttet fra Askøy til Lambertseter,der jeg nå sitter i godstolen og blogger litt.  Stingene ble tatt på torsdag, og fredag morgen ankom vi hovedstaden med kofferter og ryggsekker.  12 dager siden operasjonen i dag.

så til mitt alibi for å helseblogge akkurat i dag: Det går bra med meg, og jeg tror (men holder muligheten for at det er innnbildning åpen)  jeg har enkelte åndsevner intakt, selv om korrekturlesing ikke er en av dem. Det er litt vondt i operasjonsområdet, men mest litt stiv og øm hud, slett ingen trykkhodepine. jeg vet ikke hva slags etterbehandling, om noe, jeg skal få denne gangen, om det blir Temodal og/eller stråling f.eks., men tror nokså sikkert at jeg skal få tilbud om synsterapi, som iofs høres mer slitsomt enn morsomt ut, men vi får se, og forhåpentligvis ikke dobbelt. I mellomtiden trenger jeg bare hvile, rikelig derav. Vi har fått massevis av hjelp fra familien, og i dag har jeg spasert hjem fra Haralds hus i solsteiken etter lunsj. Jeg mosjonerer altså litt, og prøver hardt  ikke å overdrive. Og til slutt adressen, om noen mot formodning skulle ha gått glipp av den:
 Østerliveien 55, 1153 OSLO.

Hjemme igjen

Ikke riktig *hjemme* i egentlig forstand, men ute av sykehuset og i vår provisoriske loftsleilighet, som blir historie når vi nå snart tar steget og flytter til den fine leiligheten vår på Lambertseter, innen få uker:-) Spør om jeg gleder meg! Seng og sofaer er omtrent allerede på plass, og da pakker jeg kaffetrakteren og drar etter sjøl, så fort det er praktisk mulig, i forhold til videre oppfølging på Haukeland, der min synsskade skal undersøkes. Vi har hatt koselig besøk av Geir og Kristin både i går og i dag. I dag var de med til det faste lørdagstreffet på Baker Brun! Som jeg skrev før, så er min almentilstand bedre nå enn etter inngrepet i 2009, heldigvis. Stingene skal tas på torsdag, tiende postoperative dag, som sist. Skal bli godt å bli av med bsndasjen, selv om det ikke har klødd så mye nå. Jeg har hstt tendenser til kvalme, men det kommer seg. Akkurat nå blogger jeg på iPad, som pussig nok har rt roligere bokstavbilde enn Mac'en, forekommer det meg.  Feil gjør jeg likevel, men gitt synsforstyrrelsene -- som er virkelige nok-- går det forbausende bra når jeg tar tiden til hjelp, og det kan jeg vel nå i min alder, skulle jeg mene.

Stor varm takk for alle hilsener, blomster og besøk, Kjetil, Torstein og Maria, benjamin og Mamsen, Harald, Kristin og Geir, og alltid trofaste konemor Leikny!