mandag 5. august 2013

Temodal og drypp

Fredag 2. august var jeg til kontrolltime på Haukeland.  Helst for å vurdere mine blodverdier og allmenntilstand ellers, før jeg skulle starte en ny femdagers kur med Temodal (som startet i dag morges, forresten).  Blodverdiene var fine nok til at jeg kan fortsette med Temodal, men så skjedde det noe uventet.  Mens jeg satt der rett foran legen, fikk jeg et pussig anfall som  prompte ble diagnostisert som "et lite drypp".  Fullstendig uventet kan jeg egentlig ikke si at det var, for jeg hadde hatt et tilsvarende tilfelle seks dager i forveien, (med bare Leikny og meg tilstede den gangen).  For meg selv artet det seg som om jeg ikke kunne snakke rent fordi høyre del av kjeven ikke lystret ordre (Men Leikny sier at det er venstre munnvik som er ubevegelig og kanskje lammet).  Antakelig var jeg også momentant forvirret.  Dette var nokså likt ved begge disse anledningene.  Jeg ble bedt om å smile, og produserte bare et skjevt smil, ifølge lege og kone.  "Drypp" er den alminneligeog folkelige betegnelse på TIA, som står for "Transient Iskemisk Attakk" eller kort og godt en forbigående liten blodpropp.   Jeg ble bedt om å sitte og vente en stund, og etteren halvtime eller så virket jeg såpass normal at hun lot meg gå, men ikke uten en resept på et blodfortynnende medikament som heter "Asasantin", som jeg nå skal ta fremover, ukjent hvor lenge.  Det blir advart mot hodepine i den første tiden, og det kan jeg gjerne underskrive; jeg håper bare at det gir seg ettersom dagene går (Jeg tar to kapsler om dagen, en morgen og en kveld, i dag er fjerde dag. Hodepinen er verst noen timer etter kspselinntaket, og gir seg så gradvis slik at den er borte når man skriver sykebloggen sin 7-8 timer senere. Og ingen antydning til nye drypp har vist seg).
Legen sa: "Dersom det ikke har gitt seg etter en time, legger jeg deg inn".  Om det kommer et anfall i fremtiden som ikke gir seg innen 30-60 minutter, så skal vi ringe lege.
Jeg fikk også som planlagt resept til ny Temodalkur, som  jeg altså startet å ta i dag morges, med to timers faste før og etter tablettene (tre hver morgen, hver på 140mg, tilsammen 420mg).  Jeg tar også ta Zofran, og har derfor ikke ubehag av kvalme.  Som vanlig:-) er jeg trøttere enn normalt, men det er jeg vant til, og kan innrette livet og hverdagen deretter.

3 kommentarer:

  1. Vi har fått beskjed om at han trenger folk "lett tilgjengelig" - tror vi får tolke uttrykket trangt eller romslig litt ettersom vi ser dagene går, og hvilken fred vi får i sjela til å evt gjøre andre ting. Bør jeg være i samme hus som ham 22 timer i døgnet, 12 timer i døgnet - eller kanskje bare tilgjengelig pr telefon i perioder? Han har jo mye familie i nærheten som kan komme på kort varsel - men får han et skikkelig vulkanutbrudd i hodet, hjelper det vel ikke at noen kunne ha kommet hvis han kunne ha klart å ringe...

    SvarSlett
    Svar
    1. Leikny/Stein Arild:
      Dere bør ta kontakt med hjemmesykepleien i området dere har flyttet til for å få søkt/installert trygghetsalarm.
      Evnt søke om besøk/hjelp fra hjemmesykepleien i de periodene dere finner det påkrevd.
      Dette fungerer veldig fint her vi bor og har gitt meg og min mann en tryggere og bedre hverdag etter at han fikk samme diagnose som Stein Arild.
      Hilsen Bjørg Elin

      Slett
  2. Jeg spurte legen hva cellegiften er forventet å gjøre - redusere svulsten? Den var vel ikke så veldig stor da de fant den for en mnd siden. Ja, de håpet jo på dét. Og hvis det kom noen nye svulster et annet sted, ville de prøve med gammakniv igjen.
    Men på svulststedet som nå er, vil de tydeligvis ikke operere mer verken med gammastråling eller vanlige kniver - om jeg forstod saken rett. De har jo nylig gjort begge deler like ved siden av.
    Men i alle fall - så er svulsten trolig ikke så stor. Stein Arild har ikke press i hodet eller andre symptomer som tyder på det, bortsett fra dryppene. Jeg vet ikke om de kan ha andre årsaker enn selve svulsten, men siden han nå får blodfortynnende, er vel risikoen for nye drypp/slag gått ned.

    Vil jeg ut og reise, er sikkert nå snart den beste tiden. Jeg synes mannen min er i forbløffende bra form til tross for alt - og i alle fall i forbløffende godt humør. I dag har vi (jeg - han er konsulent) hengt opp et par bilder til, men det ble grusomt, grusomt stygge merker i veggen. Vrien vegg...heldigvis er de svære hullene bak bildene.

    SvarSlett