tirsdag 17. september 2013

Vaktskifte

Det er gått en tid, og livet i leiligheten på Lambertseter stabiliseres ettersom  mer og mer av flyttelasset ankommer og pakkes ut..  Helsemessig: jeg har hatt tre femdagers temodalkurer, en i juli (rett etter bryllupet) og en i starten av august, og en tidlig i september.

Sosialt;Som jeg hadde håpet ble det lettere å treffe gamle venner og vinninner når jeg nå bor i Oslo.  Således har både Gunnvald og Karin besøkt meg/oss, i tillegg til en klassekamerat PJfra folkeskolen også.  Vi har etablert oss i Lambertseter kirke hvor vi føler oss hjemm e og får også bidra; for eksempel spilte Leikny på kirkerommets Steinway-flygel til en familiesamling de kaller "supertirsdag", der det også var grillingute i hagen. Hun er også sprek nok til å dra i gang turgrupppe i menigheten. Spreke damer har gått rundt Lambertseter og i Østmarka.





med Karin i sofaen.

Og her har Karin knipset oss, med godt inntrykk av hvordan vi har det hjemme i stuen. Man skimter noe inventar fra Einerheim, som bord, Stressless og gulvteppet fra Vestbrynet. og selvsagt Harr-maleriet vi er så glad i, også det opprinneligfra Vestbrynet.

Med flyttingen kommer også skifte av helseregion; jeg er nå formelt pasient ved Radiumhospitalet (RH) istf Haukeland, OUS istf HUS. En torsdagskveld for et par uker siden fikk jeg et ubehagelig "drypp", jeg var delvis lammet i venstresiden, og mistet en kaffekopp i gulvet i sjakklubben. Jeg tapte partiet, men fikk ros av min unge motstander for spillet: "Du spilte godt, men du må følge bedre med!"  Det hadde han selvsagt helt rett i, jeg tapte hele partiet i siste trekk og må selv ta ansvaret for tabben der jeg satte tårnet mitt blankt i slag. for motstanderens løper. Det gjensto bare å gi opp.

Da jeg kom hjem etterpå, var jeg så skjev i smilet mitt at Leikny ringte nødnummeret, og jeg ble hentet til Ullevål i ambulanse med blålys og greier (dog ikke sirener). Jeg lå der på nevrologisk sengepost en drøy uke, mens nvrologer og nevrokirurger undersøkte meg med CT, MR og EEG, og konkluderte med at man i første omgang ikke ville operere, ettersom jeg faktisk ble gradvis bedre. Jeg ble tatt av det blodfortynnende medikamentet ASASantin og er nå isteden satt på Keppra, et epilepsimedikament, ut fra den teori at mine "drypp" er en slags epileptiske anfall. Slikt er normalt etter hodeskader, inkludert operasjoner som mine.

Jeg er trøtt men tilfreds med at jeg ikke har hatt nye anfall siden jeg ble skrevet ut fra Ullevål.  Utskrivningsdagen hadde jeg forøvrig også timed min nye onkolog på RH, en grei og kompetent dame, hvilket jeg også har hatt på Haukeland. Hun ringte senere og fortalte at de siste bildene tydet på at det var svulsten og ikke væskeansamlingen (hygromet) som hadde vokst siden juli. Når jeg skal dit igjen til ny kontrolltime på RH i oktober vil jeg få en annen cellegift enn Temodal. Håper å holde bloggen litt mer oppdatert. Jeg er sykmeldt ut året, men jeg må jo få lov til å programmere og matematiserelitt her hjemme, i våkne perioder (som jeg faktisk har innimellom). Overskriften "aktskifte" henspiller ikke bare på helseregionen.Leikny er tidvis nervøs for å la meg være alene, så det kan av og til være et kan av og til være et innfløkt puslespill  hvem som skal være hos meg, ringe meg osv. tante Else, Kjetil og Kristin stiller regelmessig opp, slik at jeg til enhver tid en godt utstyrt med fyrstekake, mormonsen o.l. til alle mine gjester. Sist helg var Torstein og Maria på besøk med to overnattinger. De dro fryktelig tidlig søndag morgen, for tildlig til å få med seg besøket av Vanja og folka hennes, Frøydis og Kjetil. Alltid stas når Torstein og Maria disker opp med middagen, som her med lasagne, salat og nan-brød.
 

Som jeg håper det fremgår koser jeg meg i tilværelsen og med alle besøkene (jeg koser meg også når jeg er alene, la det være sagt klart og tydelig!)   Kusine Hilde har nettopp vært på besøk, og klasssekamerat Arne ringte  for å høre om jeg var hjemme og hvor det egentlig var jeg bor. Her tar Hilde og jeg en pust i bakken og litt vann på "Bakerens kone" etter en lang spasertur på gamle tomter, som også hun husket fra barndommen:



 
Her er et par bilder Gunnvald tok da vi var på "Lille persille"
tok av oss på Lille Vi kjemper med en drikk som var "mer interessant enn god".
 
Posted by Picasa

Til slutt et glimt av mitt skumle skjeve smil, her tatt i stressless'en på Ullevål, der jeg hadde et helt rom for meg selv, med elektrisk seng. Luksus :-)

Fikk mange sykebesøk, bl.a. her av Nada og Ramo:




Og Kjetil:
 

6 kommentarer:

  1. Jeg har da vært hos deg hver dag og natt i fire uker nå, men i dag er jeg reist for å ta meg av noen andre saker - og min mor er hos deg i stedet. Ser ut som jeg bare driver og overlater deg til diverse slektninger hele tiden - så jeg må rette opp inntrykket litt her....
    Leikny

    SvarSlett
  2. Ingen fare, slapp av og ta deg av sakene. Jeg understreker jo nettopp hvor god omsorg du har for meg :-) Her går alt helt utmerket, som du ser!

    SvarSlett
  3. Siste uken på Ullevål var jeg jo ikke hos deg om nettene, da, men de tre første dagene, før de var blitt skikkelig kjent med deg, tror jeg d var bra jeg var og hjalp til med passingen, du var ikke helt høy i hatten da. Personalet ga også klart uttrykk for at jeg var ønsket, det var uventet og fint. Men nå har tilstanden vært my mer stabil lenge, jeg tror de nye tablettene må være riktige...

    SvarSlett
  4. Et skummelt smil på et velkjent ansikt. Flott at du blogger igjen.
    TL.

    SvarSlett
  5. Godt å se at du blogger igjen. Vi er nå begge kunder hos det "åpenbart beste kreftsjukehuset nord for Hamburg" som en slektning som er medisinsk forsker uttrykte det. Jeg skal på etterkontroll 21. oktober, men det skal vel mye til om det sammenfaller med din dag der. Jeg slår på tråden når jeg er i Norge.

    SvarSlett