Påske

Påsken starter som kjent med palmesøndag, og for første søndag på lenge følte jeg meg i form til å gå på møte i Misjonskirken. Der var det kurvfest med veldekket koldtbord:

Mandag var jeg på HUS for å ta blodprøver. Jeg hadde glemt å bestille transport på forhånd, så jeg karret meg som best jeg kunne til Haukeland med offentlig transport, hvilket gikk fint. At det ikke ble problemer skyldes ikke minst at prøvetaking er høyst fleksibelt med hensyn til tidspunkt: jeg kunne komme til poliklinikken når som helst mellom kl 8 og kl 14. Jeg er forresten imponert over bioingeniørenes ferdigheter når det gjelder å ta blodprøver. Normalt sier de: "Nå kommer det et lite stikk!", og så er stikket så lite at det knapt merkes. Denne gangen sa hun ikke denne (nærmest rituelle) setningen, og ganske riktig, jeg kjente ikke noe stikk i det hele tatt. Før jeg kunne telle til ti, hadde hun fylt tre flasker med blod praktisk talt uten at jeg kunne merke noen ting! Etter lunsj i kantinen i sentralblokken tok pasienttransporten meg smertefritt hjem igjen. Og jeg har nå husket å bestille transport til neste gang jeg skal ha legetime, hvilket er 9. april.

Tirsdag ble preget av trivelige hendelser hjemme. Først fikk vi besøk av Maria som hadde med presang til oss: rosa muffins! Snakk om hyggelig overraskelse! Bildet ble tatt med Leiknys nye kamera (Canon Powershot SX20 IS), 10 sekunders selvutløser og Gorillapod stativ på bordet:

Alle bildene i dette bloggstykket (unntatt det aller siste) er forresten tatt med dette kameraet.

Tirsdagskveldene pleier jeg å ha sjakkveld i Misjonskirken, men pga skolens påskeferie flyttet vi det hjem til oss denne tirsdagen. Og det gikk helt fint å spille sjakk på kjøkkenet! Ramo er skjult bak Sveinar, og ellers ser vi Åsmund og meg selv ved brettene.

Onsdag ble familiens gode venninne Sigrid bisatt i Øvsttun kapell, hun ble 87 år gammel. Ved god hjelp fra Ingrid, som stilte opp som sjåfør og kjørte meg hjemmefra til kapellet om morgenen, kunne jeg være med i bisettelsen. Dette ønsket jeg svært gjerne å få til, for Sigrid og Anders og Tore og Jens var i alle år nært knyttet til mor og far og Kristin og meg, og etterhvert også Harald.  Far og Anders var skolekamerater fra Hamar katedralskole, og nære venner så lenge de levde.  Siste gang far var i Bergen, var nettopp i Anders' begravelse.  Vi har utrolig mange gode minner fra noe som kan nærme seg tretti års sommerferiering sammen på Kråkerøy. Tore og Jens har nærmest vært å betrakte som en del av vår egen familie gjennom hele oppveksten. Jeg ble derfor glad og takknemlig da Jens og Anne Gro i dag inviterte meg hjem til samvær hjemme hos dem etterpå, i det huset Anders og Sigrid bodde i så lenge de var i Bergen. En fin stund i kirken var det, og en riktig hyggelig minnestund i hjemmet etterpå, der alle mintes Sigrid på sin måte. Og alle hadde bare gode ord å si om Sigrid, som bare har satt gode spor etter seg hos dem hun var sammen med og møtte: barn, svigerbarn, barnebarn, og andre.  Hjertelig takk for at jeg har fått kjenne både Anders og Sigrid, og for at jeg fikk være med i dag!

Her et bilde som jeg ba om å få tilsendt fra Anne Gro senere, der jeg er flankert av Ketil og Mai, som var så snille å kjøre meg hjem etterpå. Og ved siden av Mai igjen er Tore, ved enden av bordet. Gamle fotoalbum ble flittig konsultert og kommentert, som seg hør og bør i en minnestund. Man skimter også den meget karakteristiske løsningen med en halv etasjes høydeforskjell fra spisestuen og ned til stuen (til venstre). Ingen som har vært i Hagen-huset glemmer dette!