lørdag 2. januar 2010

Om strålebehandlingen og doser

Jeg ga uttrykk for en viss usikkerhet i fortolkningen av enheten 1 Gy forleden dag.  Etter å ha lest mer på nettet, er jeg blitt overbevist om at kroppsvekten ikke skal inngå i regnestykket, og spørsmålet om å finne energimengden absorbert fra strålingen er kanskje ikke spesielt meningsfullt i det hele tatt.  Uansett dreier det seg om helt bagatellmessige mengder energi, sammenliknet med f.eks. kaloriinnholdet i en marsipangris :-)

På nettstedet http://www.cancer.gov/cancertopics/factsheet/Therapy/radiation heter det bl.a.:

How does the doctor measure the dose of radiation?
The amount of radiation absorbed by the tissues is called the radiation dose (or dosage). Before 1985, dose was measured in a unit called a “rad” (radiation absorbed dose). Now the unit is called a gray (abbreviated as Gy). One Gy is equal to 100 rads; one centigray (abbreviated as cGy) is the same as 1 rad.
Different tissues can tolerate various amounts of radiation (measured in centigrays). For example, the liver can receive a total dose of 3,000 cGy, while the kidneys can tolerate only 1,800 cGy. The total dose of radiation is usually divided into smaller doses (called fractions) that are given daily over a specific time period. This maximizes the destruction of cancer cells while minimizing the damage to healthy tissue.

Altså, leveren kan tåle 30 Gy, nyrene tåler bare 18 Gy.  Jeg får 60 Gy, som da formodentlig det bestrålte området i hodet kan tåle. Det har antakelig også noe å si hvor lang tid dosene fordeles over.

I det hele tatt har http://www.cancer.gov/ mye og godt strukturert informasjon om ulike kreftformer og behandlingsopplegg. Her er definisjonen på "min" type:

glioblastoma (GLEE-oh-blas-TOH-muh)
A fast-growing type of central nervous system tumor that forms from glial (supportive) tissue of the brain and spinal cord and has cells that look very different from normal cells. Glioblastoma usually occurs in adults and affects the brain more often than the spinal cord. Also called GBM, glioblastoma multiforme, and grade IV astrocytoma.

For den spesielt interesserte leser har  http://en.wikipedia.org/wiki/Ionizing_radiation  mer informasjon om ioniserende ("radioaktiv") stråling generelt.  Det finnes flere typer stråling, og verd å merke seg er at røntgenstråling (som jeg får) bare er 1/20 så skadelig for kroppsvev som alfastråling, om begge blir målt i samme enhet Gy.  Det finnes omregningsfaktorer og andre enheter, f.eks. Sv (Sievert), som i prinsippet har samme dimensjon som Gy (energi absorbert pr kg masse), men som også tar hensyn til biologisk skadevirkning.

Når det gjelder hvordan selve min daglige dose stråling foregår, så er den delt inn i fem forskjellige strålefelt som jeg utsettes for i en standard rekkefølge.  Strålefeltene er fra ulike vinkler.  De siktes inn og justeres ved hjelp av blylameller i apparatet, pluss at benken jeg ligger på blir flyttet litt i løpet av sesjonen.  Masken jeg ligger fastspikret i er merket med tusjmerker for å hjelpe stråleterapeutene med innstillingene.  Det er altså samme rutine, de samme strålefelt og samme dosefordeling hver dag.  Det hele er gjort i løpet av 10 minutter og snaut det etter at jeg er vel plassert på benken.  Helt uten ubehag forresten, jeg føler meg tilfreds og trygg og kan hvile der jeg ligger.  Og glede meg til mat etterpå; på dette tidspunkt har jeg ikke spist på en fire timers tid.

Etterskrift: A propos spising, forresten: Denne dagen var vi invitert til nydelig mat hos Kirsten og Einar. Riktig hyggelig besøk var det, hjertelig takk!

1 kommentar:

  1. Fint med utfyllende forklaring om stråling og stråledoser. Mitt sjølerklærte program med (uregelmessige) informasjonsbrev hjalp meg til å spørre så presist om sjukdom og behandling at jeg etterpå kunne forklare videre til slekt og venner. Det ga dermed hjelp til meg til å forstå egen tilstand. Jeg gjetter på at også du vinner innsikt ved å forklare (vi lærer jo så lenge vi har elever (så sant vi overlever)).

    SvarSlett