mandag 7. desember 2009

Atriumsrapport m/fortsettelse hjemmefra

Jeg sitter nå ved mitt stambord i Atriet, med kaffe og hvitostsmørbrød servert av Odd Fellow....  oops, avbrutt! ... drosjen hjem er her allerede! må løpe!

[Senere:]
Vel hjemme igjen for å fullføre denne kortrapporten: Litt kronglete transport til HUS i dag, med minibuss som strevde fælt med å finne en annen pasient som skulle være med, og som bodde et sted med vanskelig adkomst og attpåtil med en nokså uklar henteavtale.  Jaja, det gikk bra til slutt, og jeg kom frem akkurat i tide til timen. Det var faktisk til syvende og sist jeg som måtte vente fem minutter på å komme inn til stråling i dag, men da gikk det til gjengjeld raskt og effektivt unna. Gode rutiner og godt samarbeid mellom pasienten og stråleterapeutene gjør det hele til en strålende opplevelse, helt uten ubehag.

Og som det fremgår av starten av denne posten: det ble ikke lang ventetid på hjemtransport i dag. Kjekt med en skikkelig drosje og attpåtil en hyggelig drosjesjåfør som bor på øyen og som kunne sitt fag. Han husket godt at han hadde kjørt svigermor Aashild hit til huset flere ganger i fortiden. Jeg synes det er noe godt ved det hver gang vi kan tenke at "verden er ikke stor, egentlig".  At vi alle i bunn og grunn hører sammen i et stort fellesskap.

Vel, det får være dagens dose praktisk-psykologisk filosofi; kanskje kommer det mer slikt i fremtiden. Det hører vel med til aldringsprosessen, dette. "Filosofiske" grublerier fremstår plutselig som mye viktigere og vesentligere – iallfall subjektivt – enn strategiplaner og langtidsbudsjett, av en eller annen mystisk grunn :-)

Det er blitt hevdet før at mang en god matematiker er blitt en dårlig filosof på sine eldre dager. Jeg skal ikke gjøre krav på å bli ansett som noe unntak fra denne regelen, men ber pent om overbærenhet dersom _svulst_ighetene etterhvert tar overhånd.  Heldigvis er bloggen ikke underlagt leseplikt.

Med godt humør, i god form:  en riktig god dag ønskes dere alle!

3 kommentarer:

  1. Dette var godt skrevet! Og som du sa: her ser jeg spor etter våre samtaler i sted. Det er både noe skrekkelig og flott ved det, når man ser at det en selv har sagt og gjort, har virket på noen....

    SvarSlett
  2. Strålingen må i alle fall sies å slå positivt ut på forfatterskapet! Gjerne mer "praktisk-psykologisk filosfi"! :-)

    SvarSlett
  3. Tiltredes! Er alltid inspirerende når noen viser det store i det lille.

    SvarSlett