Potetrapport

Middagshvilen kom før middagen i dag. Steik med grønnsaker og ris til middag, så tur med Leikny over Bergheim til Kleppestø og Baker Brun, og gjett hva slags grønnsak som lå der og ropte så pent på meg!  Se på denne lille karen til høyre!

Julepyntet for sesongen, men likevel til å kjenne igjen. Jeg syntes ikke jeg hadde annet valg enn å forbarme meg over stakkaren, og slik ble det:

Om det var så lurt når det kom til stykket kan nok diskuteres. Jeg er blitt advart mot å spise mat jeg liker godt akkurat mens kvalmen truer, for det kan lett oppstå en permanent ugunstig assosiasjon mellom favorittkaken, for eksempel, og kvalme. Og en marsipankake med krem er kanskje ikke den beste anbefaling til en kvalm person i utgangspunktet heller.  Jeg fikk en liten påminnelse om dette, og ønsket etter kort tid å reise meg opp og røre på meg. I nærmeste matbutikk fant jeg til alt hell noen små søte flasker med Biola, i en firpakning jeg tidligere aldri har lagt merke til. Og med en slik innabords, og ved hjelp av spaserturen hjem, gikk anfallet over også for denne gang. På hjemveien traff vi Einar og Kirsten og fikk en hyggelig liten passiar med dem.

Alt i alt atter en god dag! Jeg ser med forventning frem til fortsettelsen. Torstein kommer hjem på søndag, det blir stor stas! I anledning den forestående julestri vil jeg dele følgende lille gruk (av Piet Hein, selvsagt, sitert etter hukommelsen):

Julens glæder ere tvende:
Først dens indtog, så dens ende.

God natt!