Laugardag (for bilen)

Ingen stråling i helgene, så det ble andre sysler i dag. Vinteren nærmer seg, og det er på høy tid å få skiftet til vinterhjul. Selv om jeg ikke får kjøre bil akkurat nå, bør alt være i stand slik at Torstein kan være sjåfør nå når han kommer hjem på juleferie i morgen. Formiddagens prosjekt var derfor å frakte bilen til Askøy Bilpleie i Florvåg og få den vasket og polert etter alle kunstens regler, samt komplett hjulskift. Vi har mange gode venner som har tilbudt seg å hjelpe oss på ulike måter, bl.a. med kjøring, og i dag var det den alltid like blide og hjelpsomme Egir som stilte opp som sjåfør og kjørte bilen ned til Florvåg for meg. Der fikk jeg beskjed om at det ville ta en 5-6 timer før bilen ville være klar til henting. Javel, jeg har alltids mine gåturer og ærender som skal gjøres i mellomtiden.

Til Kleppestø, og rett på apoteket. I min situasjon er det da lange handlelister og mange resepter, og slett ikke alle remediene finnes på lager, hvilket øker papirarbeidet. Det ble et nokså langvarig besøk, men til slutt kom jeg meg derfra med sekken full, nesten. Regningen skulle nå ikke jeg betale, forsto jeg: den skulle sendes til "Helfo", som jeg antar er kort for "Helseforetaket" elns.

Som det fremgikk av plakaten i går skulle det også i dag serveres gratis vafler og kaffe til sentrets kunder.  Etter å ha fortært et trekantet rundstykke med omelett inni hos Baker Brun, benyttet jeg meg av tilbudet.  Traff kjente, forresten, bl. a. Ramo, Nada og Ivan, først på Dolly, senere i vaffelkø :-)

Som oppfølger til gårsdagens oppdagelse av Kipekjerringa spanderer jeg et par bilder tatt i bedre lys (men med det samme "kameraet").

Noen vil forbinde begrepet "kjerring" med visse kjennetegn, hvor alder kanskje inngår som ett av dem. For dem kan skulpturen kanskje kle navnet "Kipejento" bedre.  Hun er da både ung og søt, eller hva?

På hjemveien la jeg til min tilfredshet merke til at bilen i mellomtiden var blitt kjørt inn i garasjen hos bilpleierne, som nå hadde startet arbeidet.  Men når det kom til stykket tok det hele akkurat så lang tid som jeg var forespeilet på forhånd. Fair enough.  Og Egir stilte opp på ny og kjørte oss hjem, både meg og bilen.  Men å rygge den de siste 10 metrene inn i garasjen måtte han vær så god overlate til meg.  Jeg vil gjerne kjenne at jeg ikke har mistet grepet, og jeg var ikke på offentlig vei!

Siden jeg har nevnt den pågående sjakkturneringen i London et par ganger nå, og spesielt dagens oppgjør med Nakamura: det ble en liten skuffelse i dag også.  Etter å ha hatt en (rett nok bare liten) fordel tidlig i partiet, sto Magnus bare nest best da partiet omsider ebbet ut i remis. Trøsten får være at han stadig leder turneringen, og kanskje enda viktigere i forhold til den aktuelle "verdensmesterskapskvalifiseringssykel": han ligger i løypa til å bli den yngste gjennom tidene til å lede den offisielle rankinglisten, som skal revideres nå ved nyttår.  Han trenger bare remis i de gjenstående tre partiene for å oppnå dette.