mandag 21. desember 2009

Et annet atrium

Etter at jeg nå nærmest daglig har rapportert fra Atriet i Parkbygget på Haukeland, kom omsider anledningen til å presentere det som i mitt normale liv kalles for "Atriet", nemlig atriet på Matematisk institutt, UiB. Det er litt mindre enn parkbyggets, men det er to etasjer høyt, har stort takvindu, og fungerer strålende som lunsjrom og festlokale. Blant annet er det fast tradisjon å arrangere julelunsj en av de siste dagene før jul, med kaffe, te, snitter og kaker. Invitert blir alle som er tilsatt i en eller annen stilling ved instituttet, administrativ, vitenskapelig, fast eller midlertidig, og ikke minst "emeritusene" (pensjonistene).

Jeg har med spenning sett frem til denne dagen i lang tid, og min deltakelse ble mulig ikke minst fordi en god kollega stilte opp med bil på HUS og hentet meg direkte fra dagens strålebehandling, som i tillegg var blitt fremskyndet nesten to timer for denne anledningens skyld.  Stor takk til Strålebehandling 1 for stor fleksibilitet, og til Øystein som hentet meg.

Her er atriet, ferdig dekket og pyntet, klar til å ta imot alle sammen:


Og et stykke ut i måltidet tok jeg dette bildet fra motsatt kant. Gjett hvilken plass som var min:


Fungerende instituttleder Helge holdt tale, og overrakte meg også blomster fra instituttet. I min takketale fortalte jeg noe alle sikkert visste, nemlig at jeg har sagt opp min åremålsstilling som instituttleder før periodens utløp, i den hensikt å bli en helt ordinær menig professor igjen. Instituttlederstillingen er nå utlyst, og jeg oppfordret alle som kunne tenke seg muligheten om å søke. Matematisk institutt ved UiB er et meget hyggelig institutt å lede, kan jeg forsikre om, med vennlige, dyktige, ansvarsbevisste og innsatsvillige medarbeidere. Jeg føler meg trygg på at det vil dukke opp høyt kompetente søkere, og at instituttet kan se en lys fremtid i møte!

2 kommentarer:

  1. Leser nå bloggen din via "Paradise hotspot", dvs det trådløse nettet til hotellet vi bor på i Thailand. Etter 36 er eller mindre søvnløse timer, hvorav ca 33% ble tilbragt i forskjellige køer i Amsterdam, er vi endelig på hotellet. Bagasjen har vi ikke fått, men hotellet kjørte oss gratis til et lite kjøpesenter der vi fikk ordnet en ren skjorte, badebukse og det aller nødvendigste. Så nå er vi ved godt mot, skal ordne oss en lett middag og sove i 12 timer før vi er klare for å utforske Koh Samui på alvor!

    SvarSlett
  2. Jeg skjønner din glede over kollegakontakt. De dagene under min behandling da jeg hadde tilstrekkelig immunapparat til å få omgås andre var vandring i korridorene på jobben, med innlagt god tid til skravling med flere bordsetninger i lunsjrommet klare høydepunkt.
    Fint å få til noe slikt rett innpå jula!

    SvarSlett