fredag 11. desember 2009

På stråling – gjesteblogget av Leikny!

To hvitkledde damer låste hodet til Stein Arild til underlaget med den grønne stive masken, stilte strålemaskinen i posisjon, viste meg de opplyste feltene på masken som skulle bestråles, forklarte om blyplatene som avgrenset lysfeltene – og forsvant ut på kontrollrommet. Jeg ble med. Der var flere dataskjermer med opplysninger – en av dem med oransje firkanter som ble hvite etterhvert som strålingen ble unnagjort, film av den liggende Stein Arild på to andre skjermer.

Jeg så på med andakt - spurte om de hadde kontroll på softwaren sin, og om jeg kunne komme til å forstyrre dem med min tilstedeværelse så de kunne komme ut av det, og gjøre feil? Å nei, her er kontrollsystemer som umuliggjør feil – det hadde de ikke før! - jo, kanskje, hvis hun hadde vært HELT ny – men neida, hun gjorde ikke feil – vi er alltid to - og her jobber bare erfarne folk!

Både Strålemaskinen og Stein Arild blei forflyttet flere ganger i løpet av strålingen, men hvor mange posisjoner strålene dermed ble sendt fra, fikk jeg ikke med meg. De ble alle sendt inn mot samme punkt i hodet. Så området akkurat rundt punktet blir ekstra kraftig bestrålt.

Inn igjen til pasienten, de kneppet opp masken mens ømheten veltet opp i meg. Litt fuktig i huden, kanskje et litt søvnig uttrykk – så litt retningsvill ut i atriet og spiste skiver med hvitost – mon tro om han har smakt de andre påleggsortene? Tror jeg aldri....

Lang legetime etterpå. Oppløftende egentlig: Den cellegiften han får, pleier ikke å gi sterkere symptomer (kvalme) etterhvert, likevel. Og hos flertallet setter den ikke almenntilstanden sterkt ned, heller ikke hos SA til nå. Men kjøreforbud fortsatt, han må undersøkes av nevrologer igjen før han evt får kjøre. Jeg tror ikke Stein Arild hørte absoluttheten i denne beskjeden, men det gjorde jeg-----Strålingen har en del bivirkninger (trykkøkning, hodepine, svimmelhet osb) som foreløpig er nokså bra under kontroll ved hjelp av piller, men epileptiske anfall kan ikke utelukkes. Så derfor.
Husk å gi beskjed hvis du får feber!

Til sist besøk av Antonella i atriet. Hun er tredje matematikerkollega han har truffet etter operasjonen (bortsett fra Geir, da) - liksom en hilsen fra forrige liv, nærmest.

Hjem med drosje. Spiste litt. Jeg gikk og la meg, han gikk til Kleppestø – tipper han har kjent kvalmen, da pleier han reise seg og gå ut.

1 kommentar:

  1. Skivene med hvitost er så gode at det har ingen hensikt å prøve de andre påleggene...

    Veldig kjekt å treffe Antonella, som faktisk arbeider med matematikken bak medisinsk billedbehandling, som jo står så sentralt i hele min sykehistorie, fra diagnose til behandling. Matematikk og fysikk er virkelig basisfag, også for medisinen!

    SvarSlett